Min forkortede livshistorie
Jeg ble født i februar 1989 i Skivika, Bodø. Mine første leveår husker jeg ikke stort av, annet enn en del krangler med min yngre
søster, og at jeg falt ned i et hull i bakken. Det var i tiden da vi "bygde" vindu til kontoret (som befinner seg i kjelleren), og liten
og dum som jeg var som toåring, krøp jeg rett ned i jordhullet. Det eneste jeg klarer å huske er jord og et fall. Så går det noen
år før de neste tingene jeg kan huske. Jeg lekte ekorn i barnehagen. Så på barneskolen begynte jeg å interessere meg for romfart og oppfinnelser.
Leonardo da Vinci var mitt store idol. Jeg leste det jeg kom over om ham, ihvertfall det som egnet seg for en syvåring. Jeg hadde
en perm stappet med egne "oppfinnelser" på papir. Ett av mine første, var en "snømaskin" - en boks stappet med forskjellige
tannhjul som drev en propell - og da tenkte jeg at når det ble vind nok (og dermed kaldt nok), ville det komme snø.
I løpet av tredjeklassen kom jeg på ideen med RTM - Reisen Til Mars. En eggformet farkost som jeg og noen venner skulle dra til planeten Mars med. Jeg studerte hvordan NASA planla sine reiser, og det var viktig for meg at vi skulle komme dit først. Størrelsen på hele romskipet var på ca. 10 meter høyt og 5 meter bredt. Rakettene var såkalte BD3-motorer, som jeg selvsagt stod bak. Jeg skrev også en bok - i en alder av ca. 10 år - om hvordan jeg planla at reisen skulle være. Dette var i ca 2012. Dessverre har jeg ikke kommet stort lenger med prosjektet den dag i dag.
Som femteklassing og noen år etter det, var jeg Bodø-kjendis som den leserinnleggskrivende gutten. Jeg skrev leserinnlegg til lokalavisene
om alt fra forsøpling til kunstig intelligens, fra høyhus til Saltfjell-utbyggingen. Etterhvert ble jeg intervjuet av avisene for min
leserinnleggskriving, og mamma introduserte meg alltid til venninnene sine. Jeg kom i 2001 på Norge Rundt, og ble intervjuet der.
Så tok det slutt - folk ble litt beklemt av å ha en med så mange meninger rundt seg hele tiden, og jeg var feig nok til å gi etter.
I løpet av slutten av barneskolen og ungdomsskolen ble jeg mer interessert i webdesign og alt det det innebærer. Jeg brukte mye
av min tid på å lære meg HTML og CSS og slikt, og jeg laget mange hjemmesider.
Denne siden er nok en av de mange i rekken. Jeg ble
etterhvert anerkjent på nett som en dyktig HTML-koder, og også når det gjaldt enkle og rene design på hjemmesider.
Jeg utviklet etterhvert en interesse for fotografering, og også der har jeg utelukkene fått gode kommentarer. Ja, jeg vet dette er rent skryt, men det tillater jeg meg. Jeg er selv fornøyd med mine fotografikunster, og jeg er meget takknemlig for at også andre ser ut til å være det. Noen fotografier ble gitt i julegaver til slektninger, og det varmet godt å gi dem.
Sommeren 2005 gjorde jeg en stor oppdagelse - ikke en vitenskapelig eller kunstnerisk oppdagelse av noe slag, men heller en personlig åpenbaring, om jeg kan bruke det ordet. Jeg skjønte at jeg var homofil, og det gjorde meg veldig lettet. Jeg hadde i flere år hatt "mistanke" om nettopp det, og hatet tanken - men så kom jeg på at det slettes ikke var så galt, og det gjorde meg, som sagt, veldig lettet. Det var på denne tiden jeg begynte å snakke på nett med Thomas. På videregående gikk det mye bedre enn på ungdomsskolen, hvor jeg hadde sløst bort tankekapasiteten min. På videregående var det plutselig kult å være flink, og jeg gikk kraftig opp i karaktersnitt fra ungdomsskolen. Ennå var jeg ingen spesielt flink elev, dog - men flinkere. Våren 2006 startet mitt første lengre forhold, med Thomas. Samme sommer arbeidet vi på går i nærheten av Førde - og det var ingen stor suksess. Heller et pengesluk. Men hurtigruteturen opp nord igjen var veldig fin. Høsten 2006 begynte vi begge på Sortland VGS, og der gikk det meg veldig bra.
Karakterene blomstret som aldri før, og vi reiste på mange ferier. Jeg hadde også en liten kristen periode den høsten. Vi gikk i kirken
et par ganger, og det var riktig fint, egentlig. Men så etterhvert slo jeg det fra meg. Først var jeg riktig kristen, så ble jeg
bare kristen i samtaler, og så fant jeg ut at jeg ikke bryr meg om noen Gud. Nå har jeg skjønt at jeg ikke trenger noen Gud - og kaller
meg selv ateist. Tenk det! Ihvertfall, i løpet av andre- og tredjeklassen på Sortland reiste vi til Litauen, Estland, Latvia, Spania
og Ukraina. Det var ferier det er verdt å huske. Det var også i løpet av disse årene min filosofiinteresse virkelig ble skapt. Og også
min matematikkinteresse. (forresten hadde jeg en periode med matematikkinteresse også i femteklassen - da pleide jeg å mase på læreren
om å lære meg kvadratrøtter)
Dessverre for Thomas, fant han seg en ny kjæreste i på språkkurs i Litauen sommeren 2008. Nå er jeg lykkelig singel, og har det egentlig ganske bra. Vi har fortsatt god kontakt. Jeg flyttet til Oslo høsten 2008, og trives veldig godt. Som kanskje ikke nevnt, studerer jeg nå matematikk ved UiO, og stortrives med det. Masse å gjøre, og det liker jeg svært godt.
Så kom nyttår, og da begynte jeg å engasjere meg i horeloven. (Akk! For et land!) Og nå sitter jeg her, og har det riktig travelt på skolen (vel, ikke i skrivende øyeblikk) - og tenker i hytt og pine på objekter og orientering og vektorer og n'te rom og statistikk og fysikk. Ja, livet er herlig! Smask!
15. januar 2009